Det spiller ingen rolle hvilken type du bruker - du kan lage gjærdeig med begge. De som spontant ønsker å bake en flettet bolle, men 'bare' har tørr gjær, trenger ikke å bekymre seg hvis de ikke har fersk gjær i kjøleskapet. Det handler ganske enkelt om å følge instruksjonene i pakken. 

Hvis gjærdeig hadde menneskelige egenskaper, er det ingen tvil om at den ville hatt en følsom sjel. Gjærdeig trenger oppmerksomhet og elsker å bli kjærtegnet. Den trenger noen ekstra minutter elte for hånd. Jo mer pleie en gjærdeig får, jo bedre vil den heve senere. Dette skapes av soppen i gjæren - den ‘spiser’ sukkeret i melstivelsen og produserer alkohol, smaker og karbondioksid som et resultat. Deigen gjæres og hever seg, og sikrer dermed ønsket jevn, finporet baking. Men vær forsiktig - det er også mulig å overtette deig!

Når gjærdeigen hever seg, dannes det små bobler. Melstivelse som gjæren ennå ikke har omdannet til sukker, blir igjen i deigen.På et tidspunkt er stivelsen ikke lenger i stand til å holde karbondioksidet, og deigen kollapser. Heldigvis må deigen la seg heve i lang tid for at dette skal skje. De fleste oppskrifter angir to hevinger, og starter med en heving på rundt en time til deigen har doblet seg. Etter å ha formet den, for eksempel i muffins eller flettede boller, skal deigen få heve igjen i noen minutter til.

Gjærdeig bør ideelt sett heve på et varmt sted - det er her det er lykkeligst! Men sørg for at temperaturen ikke overstiger 40 ° C. Et varmt rom er derfor et godt valg, eller hvor som helst i nærheten av en radiator. Du kan til og med sette gjærdeigen i sengen under en dyne. Eller er det å ta ting litt for langt? Ovnen kan også være en enkel løsning. Selv når gjærdeigen er plassert i oppvaskkummen, vil deigen heve til full størrelse.  Bare fyll kummen med litt lunkent vann og legg gjæren i en bolle.

Men hva om gjæren ikke vokser? Fortvil ikke!

Selvfølgelig kan det skje at gjærdeigen ikke vil heve. Som navnt er den en følsom karakter! Kanskje trenger gjæren litt mat - en klype sukker stimulerer gjæren i deigen og oppfordrer den til å heve. Hvis deigen din ikke hever seg i det hele tatt, er den sannsynligvis for kald. Bare juster temperaturen og velg et varmere sted. Forsikre deg om at deigen ikke blir for varm, da dette vil ødelegge den og den må tilberedes fra bunnen av. Hvis deigen er for fast, kan du prøve å tilsette litt væske. Men vær alltid tro mot mottoet ‘gode ting kommer til de som venter!’ 

Meningene er delte. Vi anbefaler det ikke fordi kvaliteten på deigen blir dårligere. Deigen trekker vann gjennom fryseprosessen og inneholder mer fuktighet etter tining - den blir fettete. I tillegg kan den til og med sprekke noen steder. Hvis du fortsatt vil fryse den, bør den allerede settes i den formen du vil bake den med senere, for eksempel som et brød. Pakk brødet godt, for eksempel i en frysepose og frys det raskt. Da kan den oppbevares i opptil seks måneder. Når du er klar til å bruke den, kan du bare tine deigen over natten i kjøleskapet og la den heve på et varmt sted som vanlig. Stek den så i ovnen i henhold til oppskriften.

I noen land er det tradisjonelt å spise gjærhevede bakverk til spesielle høytider. I Kristne land er det for eksempel mange varianter av påskebrød, noe som betyr slutten på fasten. Den runde formen sies å symbolisere solens kraft og lover et produktivt år. Frukt som sultanas og rosiner, blir ofte bakt inn i brødet i likhet med alle slags nøtter.